23. september 2019

Primstaven

 primstaven-vinter

Helt siden guttedagene har den gamle primstaven på Tokstad fascinert meg. Med sine mange vakre utskjæringer – sin nydelige form og årstallet 1651. Den har tydelig vært i flittig bruk i sin tid her på gården, og vært et sentralt punkt i gårdens liv og virksomhet. Men den var helt uforståelig for oss unge, og våre besteforeldre var også uvitende om dens mange tegn. Det var derfor naturlig at jeg hadde lyst til å utforske den hemmeligheter, men tiden har hittil ikke strukket til. Men som pensjonist har jeg fått anledning til å trenge litt inn i de mange mysterier.


I 1651 hadde vi i Danmark/Norge ennu den julianske kalender – innført under Julius Cæsar i året 46 f. Kr. Den julianske kalender fikk tolv måneder – den gamle hadde ti. Derfor heter for eksempel oktober på latin den åttende (måned). Året fikk 365 dager – mens hvert fjerde år ble et skuddår på 366 dager.

Men denne kalender som var et meget betydelig fremskritt, kom i århundrenes løp i utakt med solåret som vi i dag vet er 365, 242216 dager langt. Den julianske kalender opererer jo med 365,25 dager og det betyr at hvert 128. år blir det et avvik på ca. ett døgn.

I 1576 tok man ved pavestolen i Roma fatt på arbeidet med å revidere den julianske kalender, som hadde vært rettesnoren for folk i over 1600 år. Det nye systemet ble den gregorianske kalender, oppkalt etter pave Gregor XIII. Man tok igjen efterslepet ved å hoppe fra 4. oktober til 15. oktober 1582 – og for å eliminere fremtidige avvik ble regelen om at skuddår måtte være delelig med fire, såfremt året ikke er delelig med 100 – innført. Men er det delelig med 400 skal det være skuddår. Vi får derfor ny skuddår i år 1992, 1996 og 2000. Den nye kalender som vi fremdeles følger, betyr at ett døgns avvik først til inntreffe i år 4317.

Men alt nytt skaper strid. De protestantiske land var ikke lojale mot paven, og først i år 1700 kom vi efter her på berget – efter en strid som lignet mye på dagens EF-strid. Kon Fredrik den fjerde bestemte til slutt at februar måned år 1700 bare skulle ha 18 dager. Primstaven på Tokstad er altså lavet midt under denne bitre striden. Vedkommende som lavet den – vi vet bare forbokstavene E.K.S. – kjente nok godt til både den gamle og nye kalender. Den første nye kalender ble utgitt i Norge i 1644. Derfor er vår primstav blitt en herlig og vakker blanding av gamle og nye katolske symboler og eldgamle, stedegne, norske symboler. Men utgangspunktet er den gamle julianske kalender.

Primstaven er oval – 58 cm lang – 16,5 cm bred på midten – 2 cm tykk og skåret ut av et meget pent stykke av fineste bjørk. Hakkene for hver dag ligger på innerkant av ovalen – og innvendig i ovalen er ukene markert. Primstaven har en vinterside og en sommerside – slik at halve året dekker en side av ovalen. På ytterste tverrkant i ovalen kan man lese:

HER KAN VI VIDE AARSENS TID OG ROM HELGEDAGE DERES NAFN OG TID OM AARET, SAA ER DER I AARET 366 DAGE

Alt skrevet i nesten 2 cm høye bokstaver. På yttersiden av den lange ovalen finner vi en ny innskrift. På den ene side:

IANVARIVS HAFVER 31 DAGE – FEBRVARIVS HAFVER 28 DAGE – MARTIVS HAFVER 31 DAGE – APRILIS HAFVER 30 DAGE – MAIVS HAFVER 31 DAGE – IVNIVS HAFVER 30 DAGE

På den annen side:

IVLIVS HAFVER 31 DAGE – AVGVSTVS HAFVER 31 DAGE – SEPTEMBER HAFVER 30 DAGE – OCTOBER HAFVER 31 DAGE – NOVEMBER HAFVER 30 DAGE – DECEMBER HAFVER 31 DAGE
November er skrevet med omvendt N, men dette er vel bare en ”trykk-feil”. Primstaven har en vinterside og en sommerside. Vintersiden går fra 14. oktober til 13. april og sommersiden fra 14. april til 13. oktober. Deling av året i vinterhalvår og sommerhalvår er mye eldre her i landet enn kristendommen. Og i Norge synes killet mellom vinter og sommer å ha vært viktigere enn i andre land. Og da spesielt utover bygdene – hvor gårdsarbeidet var helt avhengig av årstidene. Året begynte 14. oktober – dette er en eldgammel skikk i Norge. Kristendommens nye regel om årsbegynnelse 1. januar – altså midtvinters – falt nok mange tungt for brystet og vanskelig å skjønne.

Haustblotet rundt 14. oktober – er meget gammelt og var en svært viktig begivenhet (sammenlign vær nuværende høsttakkefest). Man vet ikke nøyaktig når haustblotet vanligvis ble holdt. Noen mener at det var på Mikkelsmessetid – altså 29.9. Tradisjonene rundt Mikkelsmesse tyder på at denne kristne festdagen har tatt opp i seg elementer fra haustblotet. Andre holder på at tidspunktet lå nærmere 14.10. Antagelig varierte dagen for haustblotet med hvor i landet man bodde.

Denne todeling av året første til at midtvinter ble 12. januar og midtsommer 14. juli. Dette er også naturlig ut fra temperaturen i Norge – viser meteorologiske observasjoner. Reglen om at arbeidsforholdet på gårdene begynte/sluttet 14. oktober eller 14. april, er altså like gammelt, og blir praktisert helt opp til våre dager.

 

 

 

primstaven-vinter

PRIMSTAVEN VINTERHALVÅRET

14.10.
Øverst til venstre begynner primstaven med 14. oktober, vinterdagen eller St. Calixti dag. Symbolet er et tre med lutende grener uten løv. Denne og de to påfølgende dager ble kalt vinternettene. Nu kunne man vente snø. All avling skulle være i hus, og fra denne dato skulle alle hestene ha bjelle.
21.10.
Dette er en stor katolsk høytid til minne om den hellige jomfru URSULA. Hun var i følge legenden en britisk kongsdatter, som på hjemvei fra en pilegrimsferd til Roma ca. år 438 ble drept av hunerne ved Køln. Hun avslo å ekte hunerkongen Attila, og valgte martyrdøden sammen med hele sitt følge. Det er diskusjon om størrelsen på dette følge – om det var 11 000 jomfruer eller bare 11. Nyere forskning sannsynliggjør det siste, og at det første tallet stammer fra en misforståelse av fe gamle romerske talltegn, som jo var bokstaver. Ursula er i dag en av byen Kölns skytshelgener, og en nonneorden er oppkalt efter henne. På vår primstav er merket en dobbelt pil. Antagelig for å markere drapene.
28.10.
Merket er et kors med skrå armer. Dagen kalles Simonsmesse efter apostelen Simon som led martyrdøden under keiser Trajan år 107. Men også Judas Taddeus har samme høytidsdag.
1.11.
Dette er alle helgens dag, og en gammel kirkefest – Helgemesse – bl.a. til minne om alle salige i himmelen. Primstavmerket vårt er en krone – antagelig en tornekrone.
11.11.
Mortensmesse eller mortensdag var en meget viktig kirkehøytid til minne om den franske biskopen og helgenen Martin fra Tours – død år 397. Primstavmerket vårt er en bispestav. Over store deler av verden spiser man gås mortensdag – dvs. mortensgås. Bakgrunnen sies å være et St. Martin var vernehelgen for alle tiggere og alle fattige, og uten tvil en av de mest populære helgenene i Europa. Han er svært ofte avbildet med en gås ved sin side. Det tolkes som markering av et festmåltid før adventsfasten begynte. Her i distriktet ble det sagt at bjørnen gikk i hi denne dag, og at det var tid for slakting. Men slaktinga måtte skje på voksende måne.
23.11.
Klemetsmesse – til minne om Clemens den første – biskop i Roma årene 92-101, som ble forvist til Krim og druknet der. Vårt primstavmerke er antagelig et anker – idet biskop Clemens ifølge tradisjonen ble druknet med et anker rundt halsen. I lokal t4radisjon begynte bedeknings- sesongen for sauene denne dagen.
25.11.
Karimesse – til minne om den hellige jomfru Katharina fra Alexandria, som ble pint og drept under keiser Maximinus i år 313. Hennes legeme ble ført til Sinai berg og begravet der. Vårt primstavmerke er en pil – og det er også nokså uvanlig. Det vanlige er hjul, rokk eller sverd. Nu var det tid for å spinne veker til julelysene. Man brukte lin. Og talg hadde man fra slaktinga.
30.11.
Adreasmesse – en katolsk kirkehøytid til minne om apostelen Andreas – bror til apostelen Peter. Han ble også kalt Andreas fisker – og vårt primstavmerke er en fiskekrok. Han er alle fiskeres skytshelgen, og også Skottlands (Saint Andrew). Russland ærer ham som sin apostel. Man måtte ikke glemme å sørge for julefisken.
4.12.
Barbromesse – i den katolske kalender viet minne om den hellige Barbara fra Nikomedia i Tyrkia, som led martyrdøden år 306. Vårt primstavmerke er ikke vanlig, det er et tre, men bare halvt. Dette kan ha sammenheng med at dagen ble kalt Barbaras halvdøgn – fordi solen ofte var lite synlig denne dag.
6.12.
Nilsmesse – til minne om den hellige Nicolaus, som var biskop i Myrea i Lilleasia, og døde år 343 e.Kr. Tradisjonen sier at han alltid hjalp fattigfolk med gaver, og dette er begynnelsen til vår tradisjon med den moderne julenissen som kommer med gaver til barn. Vårt primstavmerke er et kors, mens det vanlige er en bispestav.
8.12.
Marias undfangelse – en katolsk festdag til minne om at Jesu mor Maria ble unnfanget uten arvesynd hos den hellige Anna. Primstavmerket er et stort kors – Andreaskorset – på en stake. Her var tradisjonen at juleølet skulle brygges denne dag.
13.12.
Lussi-dagen – til minne om den hellige Lucia fra Syrakus som led martyrdøden år 304. Dagen feires stadig spesielt i Sverige, med mye lys – Lucia betyr lys – lux. Over hele landet var det tradisjonen at Lussi-dagen var årets korteste dag, og at dette var midtvinters. I følge den julianske kalender var dette riktig. På vår primstav er merket en stor dobbelt pil – sammenlign med 21.10. – og i tillegg er det med bokstaver skrevet ”SOLHAF” – altså at solen vender. Det knytter seg mye overtro til denne spesielle dagen – men med mye lys kunne man verge seg.
21.12.
Tomasmesse – til minne om apostelen ”den vantro Tomas”. Han led martyrdøden ca. år 70, og er begravet nær Madras i Bengalen. Vårt primstavmerke er vanskelig å tyde, men jeg antar at det kan være sammenheng med de gamle norske runer. Den ene halvpart – til venstre – er nemlig en T i den runealfabetet som var vanlig her i det 13. og 14. århundre. Den annen halvpart er en G. Her i distriktet kom kakelinna denne dag. Nå kunne man smake på juleølet. Nå måtte også juleveden være ferdig og båret inn.
25.12.
Julekvelden er ikke avmerket på primstaven. Derimot 1. juledag, som på primstaven vår har en fint utskåret dobbelt sol. Dette var en av årets største høytider, og skikken var at alle skulle holde seg hjemme, og ikke besøke noen. Den eneste reise som var tillatt, var å dra til kirken. Da måtte den fineste sleden, og det fineste seletøyet med dombjeller og de beste kjørepelsene brukes. Og hjemover igjen var det ofte kappkjøring. Man skule smake på julematen og juleølet og ta varsler om været. ”om ikke alle julemerker slår feil” heter det ennu.
1.1.
Nyttårsdagen var også en meget viktig høytid. Man tok igjen varsler om kommende års vær. Var det snø eller rim på skogen denne dag – da ble det et godt kornår. Primstavmerket er et pent utskåret hjul.
6.1.
Hellige tre kongers dag – eller trettende dag jul – til minne om de tre kongene fra Østerland som kom til Bethlehem for å tilbe Jesusbarnet. Dagen er også kalt Kristi Åpenbaringsdag. Primstavmerket vårt er en stjerne – til minne om den som viste veien til stallen. Nu kunne man begynne med hverdagsarbeidet igjen – julehelgen var forbi. Ofte danset man julen ut, og gjestene måtte så reise hjem. Værmerket var at trettendagsværet skulle vare i 13 uker.
11.1.
Brettemesse – man vet ikke hvem denne St. Brictiua har vært, muligens en irsk helgen. Hun finnes bare i norske og islandske kalendere. Vårt primstavmerke er et kors, som på 23.11. – Klemetsmessen.
13.1.
20. dag jul – tyvendedagen – du skulle all julematen og alt juleølet være fortært. Denne dagen var fra gammelt av selve nyttårsdagen og midtvinterdagen, og har røtter i den gamle norske midtvinterfesten eller midtvinterblotet. Julefreden skulle fra gammel tid vare til 13. januar. Dagen ble ofte feiret med hestetevlinger – viet til guden Njord, og til hans sønn Frøy. Vårt primstavmerke er en pil.
17.1.
Antonsmesse – en krikehøytid til minne om eneboeren – den hellige – Antonius fra Egypten (251 – 356). Han er kalt klostervesenets far og grunnla det første kristne kloster. Vårt primstavmerke er en stjerne, men enklere og mindre enn 6.1. Antonius var husdyrenes vernehelgen og på denne dag skulle alle husdyr ha en ekstra godbit.
20.1.
Brødremesse – til minne om Fabian og Sebastian som begge led martyrdøden. De var egentlig ikke brødre, men i folkelig tradisjon ble de det. Sebastian var offiser hos keiser Diokletian, og ble henrettet med piler, fordi han gikk over til kristendommen. Fabian var biskop i Roma og ble halshugget 20. januar år 250. Vårt primstavmerke er et armbrøst med pil.
25.1.
Pålsmesse – til minne om at Saulus omvendte seg på veien til Damaskus og tok navnet Paulus. I Gulatingsloven var denne dag påbudt som stor helgedag. Vårt primstavmerke er et tre, men øverst er det en ring eller sol. Det var alminnelig antatt at den hardeste del av vinteren var forbi, og nå begynte solen å gjøre seg mer gjeldende. Intet viktig arbeide måtte påbegynnes denne dag.
2.2.
Kyndelmesse – en meget gammel og viktig katolsk høytidsdag. Prestene og menigheten gikk i prosesjon gjennom kirken og alle bar brennende vokslys (på latin candela) til minne om jomfru Marias kirkegang og rensing. Alle lysene som skulle brukes i kirken det kommende året, skulle velsignes. Herfra kommer skikken med å tillegge brennende vokslys en vernende kraft mot alle vonde makter. Dette er noe vi kjenner godt den dag i dag. Vårt primstavmerke er en dobbelt lysestake. Mildvær denne dag var et godt merke. Nu ventet man mye snø på være kanter. Og nå var vinteren halvgått og halvparten av alt fôr skulle fortsatt være igjen.
3.2.
Denne dagen – Blåsmesse – er så vidt avmerket på vår primstav og bare med en liten strek. St. Blasius var en biskop og martyr o Armenia, men var lite kjent i Norden.
16.2.
St. Julianas dag. Denne dagen er også lite kjent og den er vanligvis ikke avmerket på norske primstaver. Interessant er det at vi på vår primstav har et dominerende merke med to firekanter inne i hverandre.
24.2.
Mattismesse – til minne om apostelen St. Mathias. Dagen er også kalt laupårsmesse – eller skuddår. Man kunne skyte inn en ekstra dag her, hvis det var ønskelig. Vårt primstavmerke er et dominerende dobbeltkors – antagelig for å markere at dagen av og til ble regnet som to. Hvis ikke hele Mjøsa var islagt denne dagen, ville den ikke bli det i denne vinteren.
12.3.
Gregormesse – en viktig katolsk kirkehøytid til minne om pave Gregor den store (590-604). Vårt primstavmerke er igjen en dobbelt pil.
17.3.
Gjertrudsdagen – til minne om den hellige Gjertrud (626-659) datter av kong Pipin den eldre. Hun var abbedisse i Belgia. Primstavmerket vårt er en lysestake med syv lys. Tradisjonen forteller at det ofte var stygt og kaldt vær denne dagen. Derfor ble det sagt at gjertrudsfuglen eller svartspetten varslet uvær med sine skrik.
21.3.
Bendikmesse – en helligdag til minne om den hellige Benedikt fra Nursia. Han grunnla det første vesteuropeiske munkekloster ca. år 500 – det - ikke minst fra annen verdenskrig berømte Monte Casino. Han innstiftet også Benediktinerordenen. Vårt primstavmerke er et stilisert krusifiks. Denne dagen ble feiret som vårjevndøgn – og man kunne spre aske, gjødsel eller jord utover snøen, for å påskynde avsmeltingen. På denne dagen skulle man heller ikke bruke lys om kveldene.
25.3.
Marias bebudelsesdag – til minne om at erkeengelen Gabriel forkynte for Maria at hun skulle føde Kristus. Dagen kaltes også vårfruemesse eller vårmarimesse, og man skulle kunne se de første vårtegn og trekkfugler. Mildt vær denne dagen var et godt tegn for sommeren. Og nu skulle det være slutt på sledeføret og bjørnen skulle forlate vinterhiet sitt. Vårt primstavmerke er et stort pent tre, som nok symboliserer at nå begynner livet på ny.
8.-9.4
Primstavmerket og denne dato er vanskelig å tyde. Hvis dette er en fiskehov, må datoen være feil. 6. april er nemlig datoen for pave Sixtus, og hans merke var en fiskehov. Men kanskje vår treskjærer hadde en anelse om hva som skulle skje i Norge 289 år senere.

Dette er de 30 tegnene som finnes på primstavens vinterside. De aller fleste er knyttet til store katolske høytider, men i noen tegn kan man spore påvirkningen både fra gamle norske tradisjoner og fra det gamle runealfabetet. Dette viser at runealfabetet var kjent og aktet i mange hundrede år efter at det ble historie.

 

 

primstaven-sommer



PRIMSTAVEN SOMMERHALVÅRET

14.4.

Primstavens sommerside begynner 14. april – sommerdagen eller Valeriani dag – med et stort tre. Men i motsetning til 14. oktober er treet løvsatt og i vekst. Dagen var flyttedag for alle ansatte som ønsket å slutte, slik som også 14. oktober. Dagen var halvveis helligdag, og man spiste ofte rømmegrøt – sommergrøt – denne dagen. Herefter skulle ku og sau ha på bjeller, og man begynte å fôre med litt salt. Linerla var ventet denne dagen.

16.4.

Magnusmesse – til minne om orkenøyejarlen Magnus Erlendsson – som døde denne dag og ble kanonisert i 1135. Katedralen i Kirkwall er bygget til minne om ham. Vårt primstavmerke er et lite kors.

20.4.

Manndomsdagen eller St. Victorias dag. Vårt primstavmerke er en firkant – antagelig et skjold, som var denne dagens merke. Denne dagen måtte alle forberedelser til våronna være ferdige, og all utkjøring av gjødsel være gjort.

23.4.

St. Georgsdagen – eller også kalt St. Jørgens dag. Georg kommer av det greske ordet georgos, som betyr bonde, jorddyrker. St. Georg skal ha vært en kriger som ble henrettet for sin tros skyld år 303 e.Kr., og ble martyr og helgen. Han er Englands og speiderbevegelsens skytshelgen. Denne dagen skulle de fleste fugler ha egg i redet sitt. Kunne man få begynt å pløye denne dagen – så ville det bli et bra år. Vårt primstavmerke er et kors.

25.4.

Markusmesse – til minne om evangelisten St. Markus. Denne dagen var fra eldgammelt av en offerdag i Norge. Man kalte det sigersblot. Først og fremst for at nu hadde våren seiret over vinterens makter, men også for å gi seier til sommerens krigstokter. Kirken benyttet seg av dette, og la en av sine store høytider til denne dagen. Den ble kalt den store gangdagen, og skulle ha sammenheng med en stor pest som herjet i Europa. Pave Gregor beordret at prest og menighet skulle gå ut og over jordene og holde messe. På denne måten ville man bortmane onde ånder og be om velsignelse for kommende avling. Vårt primstavmerke er en pil.

1.5.

Valborgdagen – til minne om den hellige St. Valborg – en angelsaksisk kongedatter – død 779. Sydover i Europa var dette den store vårdagen – med opptog, maistenger og blomster. Man tok nyutsprunget løv, og punktet kirke og hus. På disse kanter var dette for tidlig, og man finner lite av disse tradisjoner denne dagen. Det er sjelden at det her finnes løv denne dagen. Vårt primstavmerke er et tre, men noe beskåret muligens på grunn av neste merke.

3.5.

Korsmesse – dette er den store kors-messen om våren til minne om at Kristi Kors ble gjenfunnet år 362. Det var Helena – keiser Konstantins mor, som oppdaget korset i Jerusalem. Denne dagen skulle alle grinder og le lukkes for sommeren, og alle gjerder våre i orden. Sauen skulle være klippet, og kunne slippes ut på hjemmebeite. Vårt primstavmerke er et nydelig utskåret kors.

15.5.

Hallvardsmesse – til minne om Hallvard Vebjørnsson fra Huseby i Lier. Sagaen forteller at han ble druknet i Drammensfjorden med en kvernstein rundt halsen – ca. år 1043. Han er blitt vernehelgen for Oslo by og Oslo bispedømme, og er også jordbrukets vernehelgen. Primstaven vår har naturligvis en kvernstein som merke. Kunne man så denne dagen, ville året bli bra. Likeledes om buskapen kunne slippes ut på beite. Litt merkelig er det at 12. mai – gaukdagen – ikke er markert på vår primstav. Tradisjonene omkring denne dagen varierer også mye fra landsdel til landsdel.

30.5.

Denne markering på vår primstav er interessant. Det er ingen kirkehøytid knyttet til denne dagen, som er markert med en dobbelt lysestake eller et lite tre. Her i bygda var det skoklefallsdagen, våronna skulle være ferdig og hestene skulle få litt fri. Nå gikk man inn i håvollen. Ellers på Østlandet er 3.6. nevnt som skoklefallsdag – bl.a. fordi det passet inn med en stor katolsk høytid til minne om St. Erasmus.

17.6.

Botolvsmesse – til minne om St. Botolv, som var en av de viktigste helgenene i den angelsaksiske kirke. Han grunnla i år 654 klosteret Icanoe i England. Her i bygda ble dagen kalt botsok eller bolsok, og var full helligdag. Særlig fordi det i 1276 ble bestemt at lagtinget i hele landet skulle åpnes denne dagen. Vårt primstavmerke er meget kunstferdig, men jeg er ikke sikker på tydningen. Det kan tenkes at dette skal symbolisere nettopp at lagtinget trer sammen – ni lagmenn rundt et bord. Lokalt skulle nå all den jord som lå brakk, bearbeides. For i disse dagene var alt ugress meget sårbart – rotlausvikua.

24.6.

Jonsok – etter St. Hans – til minne om døperen Johannes fødsel. Dette var en av de viktigste merkedagene i sommerhalvåret. I hedensk tid var dagen feiret med midtsommerblot, både fordi sommeren var på sitt høyeste, og fordi høsten skulle gi god grøde. Ilden var hellig som solen, og kunne verne gård og avling. Neppe noen annen eldgammel skikk har holdt seg så godt til vår tid som å ”brenne jonsokbål”. Man brente bål på høytliggende steder og bar ild rundt om på åkrene ”Ild helbreder sykdom” står det i Håvamål. Selv om den katolske høytid kom inn senere, så ble denne dagen en sammenblanding av folkelige og kirkelige tradisjoner. Vårt primstavmerke er stort og vakkert utskåret. Det skal antagelig markere at sommersolverv deler året i to, med to timeglass, og over solen på sitt høyeste punkt.

29.6.

Persok eller Peters-messe til minne om St. Peters martyrium. Primstavmerket vårt er en nøkkel – den nøkkel av gull Vår Herre forærte Peter for å låse opp Himmerikets port. Nu skulle urter og legeplanter samles inn, idet den helbredende virkning var størst. Likeledes skulle alle lauvkjervene taes til vinteren.

2.7.

Syftesok – til minne om ST. Svithun som var engelsk biskop i Winchester d. 862. Han ble en meget populær engelsk helgen og Stavanger Domkirke er innviet til ham. Og en stor skole i Stavanger heter Svithun skole. Vårt primstavmerke er en sol eller en krone. Denne dagen begynte forberedelsene til slåttonna. Og slipesteinen kom i flittig bruk. Dagen var helligdag i Norge frem til 1770.

8.7.

Sunnivadagen – til minne om St. Sunniva. Hun var en kristen, irsk kongedatter, som måtte forlate hjemlandet. Med sitt følge havnet hun på øya Selje, et kvarters båtreise fra stedet Selje på Stadlandet. De ble angrepet av folk fra stedet, og alle omkom i en stor hule. Det ble senere bygget et kloster der og også en kirke. St. Sunniva ble Vestlandets helgen og Selje ble bispesete under Olav Kyrre. I 1170 ble kisten med St. Sunniva flyttet til Bergen Domkirke og satt på høyalteret. Restene av kirken og klosteret kan sees i Selje i dag og er blitt en stor turistattraksjon. Vårt primstavmerke er en stor og pent utskåret dobbelt K. Denne dagen ble nemlig også kalt Kjell, etter en dansk Helgen Kjeld fra Viborg – ”Kong Knut og Kjell fut, jager bonden med ljåen ut”. Altså skulle slåttonna begynne og engen skulle være utvokst.

14.7.

Den gamle midtsommerdagen – som 13. januar var midtvinters. Vårt primstavmerke er en rive – nå skulle rakstejentene være i full sving med breing og kåing. Og de første høylassene kunne ventes inn.

20.7.

Marit vassause fra gammelt. I katolsk tradisjon St. Margarete til minne om den hellige Margarete fra Antiokia. Nu var man alvorlig redd for regnvår i slåtten og denne dagen var spesielt utsatt. Vårt primstavmerke kan forestille en vassause, det er også en O i den eldre runerekke – og en herkjel til reipet. Merket kan også være et hjul – i det den hellige Margarete ble lagt på steile og hjul. Dette ble i tradisjonen ofte tolket som en ause.

22.7.

Maria stol eller Magdalimesse – er minnedagen for Maria Magdalena og var en viktig kirke- og høytidsdag. Vårt primstavmerke er et kors, men litt uvanlig.

25.7.

Jakob Våthatt eller Jakobsmesse – til minne om apostelen Jakob d.e. som ble halshugget i Jerusalem år 44. Man var fremdeles meget redd regnvår – hundedagene var gått inn 23.7. og været var blitt mer ustadig. Vårt primstavmerke er et toarmet kors.

29.7.

Olsok – til minne om kong Olav som falt på Stiklestad år 1030. Dette var en meget viktig kirkelig helligdag og festdag, spesielt her i landet. Vårt primstavmerke er en øks – Olavsøksen. Nu skulle også slåtten være ferdig, og dette var dagen for slåttegrauten. Den første av jernnettene var også ventet, men for buskapen var det en stor lettelse at kleggen herefter ikke angrep så heftig.

3.8.

Den andre av Olavsdagene – til minne om at Olav den helliges legeme ble flyttet til høyalteret i Klemenskirken i Nidaros i 1031. Vårt primstavmerke er den samme Olavsøksen som 29.7., men noe mindre og uten merke i øksen. Disse to øksene er et sikkert bevis på at primstaven er norsk. Denne dagen var det vanlig å dra til seters med slåttegraut og da var det som oftest, stor fest på fjellet.

10.8.

Larsok eller Lavransmesse – til minne om den hellige Laurentius, som ble pint til døde ved å bli stekt levende på en rist år 258. Vårt primstavmerke er en stor rist til minne om dette. Denne dagen var en viktig merkedag for høstværet. Som været var denne dagen, ble høstværet. Likeledes skulle multer og skogsbær være modne og folk dro til skogs og til fjells for å sørge for vinterforsyningen.

15.8.

Marimesse – høstens Marimesse til sammenligning med vårens Marimesse 25.3. Den er til minne om Marias himmelfart. Vårt primstavmerke er en armbrøst eller en pil. Nå var det fare for frost om nettene og åkeren skulle begynne å gulne. Faren for legde ble mindre, da stråstivheten økte. Nu skulle også høstrugen såes.

24.8.

Barsok – til minne om apostelen Bartholomeus som led martyrdøden i Armenia. Han ble i følge tradisjonen flådd levende og så halshugget. Dette er en av de eldste minnedagene i den katolske kirke. Kniven på primstaven er til minne om dette. Hos oss var dette den første høstdagen og dagen bukkene skulle slaktes. Primstavmerket er en dobbelt, krokete kniv.

1.2.

Kvernknarren var dagen man skulle få vann til kvernene. Derfor er primstavmerket en kvernstein. I katolsk tradisjon feires dagen til minne om St. Ægidius – som grunnla et kloster i Provence. Han ble en vernehelgen mot tørke – og like mye som man fryktet regn i slåtten, fryktet man nu tørke og for lite vann til kvernene.

8.9.

Den tredje av Mariadagene – nu til minne om hennes fødselsdag. Vårt primstavmerke er et dobbelt kors. Dagen var viktig, for nu skulle sauene klippes og kornet burde være modent, slik at skåronna kunne ta til. Svalene skulle forlate distriktet denne dag og markere sommerens slutt. Sammenhengen mellom Jesu mor – Maria – og svalene er interessant. Sagnet forteller at det var en ung jente som stjal et silkenøste og en saks fra jomfru Maria. Hun ble oppdaget, men nektet. Som straff ble hun omskapt til en svale – med silkenøstet i brystet og saksen som stjert. Det bragte lykke, hvis svalene bygget reir på garden. Svelenes flukt ga varsel om været.

14.9.

Korsmessen om høsten – sammenlignet med korsmessen om våren 3.5. Primstavmerket er det samme store og fint utskårende korset. Nu ble det bedt for all grøden som var kommet i hus – altså en høsttakkefest. Alle grinder og le kunne åpnes og all buskapen skulle i hus. Seterlivet var slutt og høsten begynner for alvor.

21.9.

Mattismesse – til minne om evangelisten Matheus, som led martyrdøden i Persia. Vårt primstavmerke skal antagelig symbolisere en hest i sprang. Grunnen til at denne dagen fra gammelt av var viet til hesten, var at nå skulle hestene settes inn på stallen og ha innefôring.

29.9.

Mikkelsmesse – til minne om erkeengelen Mikael og alle englene. Dette ble regnet som en av de største høytidsdagene i året og var lenge fridag. Den var helligdag helt frem til 1770. Da skulle også kornet og all annen avling være i hus og man kokte skårgrauten. Dagen ble regnet som den siste høstdagen – herefter måtte man vente frost og sne. Lauvet skulle være falt av trærne – hvis ikke ville det ble en streng vinter. Vårt primstavmerke er nettopp et tre uten lauv, likt det vi finner 14. oktober.

4.10.

St. Franciskus fra Assisi, som grunnla Franciskaner-ordenen på 1200-tallet, har fått sitt navn knyttet til denne dagen. Vårt primstavmerke er et kors.

7.10.

Britemesse har sitt navn fra den hellige St. Birgitta fra Vadstena, som grunnla Birgittiner-ordenen. Hun døde i 1373. Vårt primstavmerke er egenartet, men skal antagelig symbolisere en krone med vinkelstreker. V’en skal kanskje være et minne om Vadstena.

Dette var primstavens sommerside, med nøyaktig samme antall tegn – 30 – som på vintersiden. Også her merker man innflytelse fra den gamle runerekke, selv om de aller fleste tegn er kirkelige, katolske symboler. I tillegg til disse merkedagene var det en del høytidsdager uten fast datering og merke. Slik som påske, pinse, fastelaven og bededag. Disse skiftet datering i året og er ikke merket på primstaven vår.