Tokstadbunaden

Ringsaker Blad
Tekst/foto: Torunn Henriksen

Ingeborg Platou er mester for gårdsdrakten som til helgen (red. anm. 24. juni 2006) presenteres under bunadopptoget i anledning Hedmarkmuseets 100-årsfeiring.

Mor Tokstad, som hun kalles, tar vennlig imot hjemme på gården like ved Furu Steinerskole. Bunaden hun selv har skapt henger klar til bruk, men det er til en annen anledning enn bunadopptoget på Hamar. Hun skal i barnedåp til sitt yngste oldebarn og må sende en av fem døtre og to barnebarn i samme finstas når festen starter på Hamar.

Tre måneders frist
Jeg er meget rørt over at de vil ha den med, sier 85-åringen som egentlig ikke hadde noen planer om å lage sin egen bunad. Men det var helt til sønnen Fridthjof Platou skulle gifte seg for 23 år siden. – Svigerdatteren min ville så gjerne gifte seg i bunad og spurte om det fates en herrebunad fra Hedmark. Det fantes ikke. Da hørte jeg om en herredrakt fra Oppland, og tenkte det var en mulighet siden mine foreldre kom derfra. Men den var heller ikke kommet på markedet. Det var tre måneder igjen til bryllupet og jeg begynte å veve en vest, forteller Ingeborg som også hadde fått en skredder til å sy da stoffet var ferdig.

Da den intetanende bruden så sin tilkommende i historiens første Tokstadbunad, var overraskelsen hennes lønn nok for strevet. Det var absolutt et eventyr.

Så vellykket var herredrakten at døtrene straks etterlyste Tokstadbunader hele gjengen. Det gikk noen år før løsningen dukket opp.

Idé i Kina
”Ideen til bunaden fikk jeg en natt i Kina. Mannen min og jeg hadde vært på den kinesiske mur og sett så mye vondt av nød og elendighet langs muren, at jeg ikke fikk sove om natten. Jeg måtte prøve og tenke på noe annet. Da datt det ned i meg at jeg skulle veve stoffet. Hvis jeg skulle brodert hadde jeg aldre blitt ferdig!”

I dag er det 17 år siden og med seks barn, 18 barnebarn og 10 oldebarn er det mange av dem som kan smykke seg med den spesielle bunaden.

Inspirert av snorer
Det selvkomponerte stoffet er vevet med ullinnslag, bomull og lin. En nydelig varm og klar rødfarge er draktens bunnfarge.

”Stripene er inspirert av snorene i den gamle blåtøysbunaden fra Hedmark, ellers er det fri fantasi”, forteller Ingeborg. Sølvsmykker og hekter fikk hun sølvsmia i Brumunddal til å lage, med forbokstaven i gårdsnavnet som motiv.

Bunadskjorta er laget av en type strykefri bomull, og har en karakteristisk lilla heklet bård på kragen. ”Jeg er litt lat innstilt, linskjorter blir jo en krøll med en gang. Med bården fikk jeg også med den vakre lillafargen”, sier Ingeborg som ikke lenger sitter ved vevstolen selv. Flere i familien har meldt sin interesse for veving og om noen andre vil kopiere bunaden er det helt i orden for Mor Tokstad.