Avtale brønnrett 9.9.1922 og 07.11.1966
Lars Tokstad Platou sitt tilbud av 7.11.71 om brønnrett
Orginalavtalen mellom Reinert Svendsen og Lars Tokstad om brønnrett
Gamle bartrær
Hvor gamle blir bartrær? Dette er noe som de fleste skoginteresserte lurer på. Alder er også et enkelt mål som har også vært brukt i ulike typer skogdebatt. På det mer generelle plan er jo rekorder noe som ligger dypt nedlagt dypt i oss – jfr. Guinness rekordbok som i løpet av 50 år har kommet i stadig nye opplag, og som nå er solgt i over 100 millioner eksemplar – trolig kun overgått av religiøse kildeskrifter i opplagstall.
ANDERS OFTEN, NINA, OSLO. anders.often@nina.no
ANDEREAS KIRCHHEFER, UIT, TROMSØ
IVAR SUND, TYNSET
ASLE BRUSERUD, BRUMUNDDAL
ELLEN SVALHEIM, GJEVING
På internettadressen: ”http://www.rmtrr.org/oldlist.htm” er det en global, interaktiv liste med aldersrekorder for trær. Det er 17 arter med individ som beviselig er blitt eldre enn 1000 år. Med unntak av fikenarten Ficus religiosa på Sri Lanka er alle disse bartrær. De fleste oldingene er fra vestlige områder av Nord-Amerika. Aller eldst er ”metusalemfuru” Pinus longaeva (=bristlecone pine). Den vokser under ekstremt karrige ørkenforhold i ca 3000 m høyde i California, Nevada og Utah. Flere individ av denne arten er bestemt til over 4000 år1,2. Det aller eldste er 4862 år3 (se også tekstboks). Som vi skal se er det tre av våre 4 hjemlige bartrær – nemlig einer, barlind og furu som også skulle ha vært med på denne lista.
Einer
1070 år Finland: Utsjoki lappmark, Lemmenjoki4,5
Minst 1008 år Trysil: Skjeggmurdalen6,7
Minst 968 år Stor-Elvdal: Hanestad (se nedenfor)
940 år Finland, Enare4
Minst 840 år Sverige: Tjakkeli, Sarek nasjonalpark5
Ca 550 år Senja (telt av Andreas Kirchhefer).
Ca 500 år Søndeled (Agderposten 27.09.1980)
I forbindelse med oppgang av ei eiendomsgrense fant Ivar Sund ca 1990 en eldgammel einer på vestsida av Glomma ved Hanestad, Rendalen kommune, nær grensa til Alvdal kommune. Voksestedet var ca 870 m o.h. Eineren vokste på uhyre karrig grunn. Det vokste hestehov ved kildefremspring i området, og på små myrflekker i nærheten er det funnet dvergtettegras.
Busken var så vidt levende og vokste krypende utover ei steinrøys. Stammen var flat, omtrent som en ruglete, 2-5 cm tykk og 14,5 cm brei planke. Den må ha fått en skade1 i ung alder slik at bare en 5 grader stor sektor av stammen ble igjen, og tykkelsesveksten var kun langs denne smale delen (Figur 1). Stammen ble høgd og tatt med til bygds.
Først 15 år senere ble den renskjært med kniv og innsatt med olje. Deretter ble årringer telt under stereolupe med 50 ganger forstørrelse. For hver åring ble det telt antall celler. Det ble funnet 948 årringer varierende i tykkelse fra én til 25 celler tilvekst pr. år (Figur 2).
Den aller inneste delen manglet. Vi anslår denne til å utgjøre mellom 20 og 50 år. Dette gir en total alder mellom 968 og 998 år. Det var størst tilvekst de første årene, og den flatet ut etter 90-100 år. Ett enkelt år var avvikende med mye større tilvekst enn alle de andre årene (25 celler). De siste ca 800 år har tilveksten vært svært liten og konstant under 10 celler pr. år, og med et gjennomsnitt på 5 celler.
Figur 1. Den flate einerstokken fra Hanestad, Stor-Elvdal. Det er kun en smal gjenværende sektor av stammen, og sentrum er helt til venstre.
Figur 2. Antall celler tilvekst pr. år for de 948 årringene i einerstokken fra Hanestad, Stor-Elvdal.
De eldste einerbuskene er krypende individ av fjelleiner. Den søyleformede lavlandsformen blir ikke så gammel, men kan til gjengjeld bli høy. Det høyeste kjente individet vokste i Idd, sør for Halden og ble målt til 17 m og med stammeomkrets på 66 cm8.
Når det gjelder global maksimum alder for einer skriver Reisæter9 at ”den skal kunne verta 2000 år, men så gammal finst den ikkje her i landet”. Vi har ikke greid å spore opp hvor Reisæter har denne ekstreme alderen fra.
Barlind
Kanskje 1000 år Norge: Vestlandet9
Ca 500 år Norge: Hornes, Lindalen (Anders Danielsen; pers. medd. til Per Arvid Aasen)
234 år Norge: Hurum, Tofteskogen, Askedalen26
Reisæter9 skriver ”på Vestlandet når barlind store dimensjonar og høg alder (15 m høg, meir enn 5 m kringmål i brysthøgd og over 1000 år)”. Vi er usikker på om vi kan stole på denne høye alderen. Størrelsen er derimot ganske sikkert riktig. Den største kjente barlinden i Aust-Agder (i statskogen i Gjerstad) har omkrets 4,4 m i høyde 1,3 m over bakken27. Jens Holmboe28 beskriver barlind med omkrets på 2,95 m i brysthøyde, og Hanssen29 beskriver en kjempebarlind på 3,56 m i omkrets. Bundli aldersbestemte de innerste barlindforekomstene på Østlandet, i Feiring i Eidsvoll kommune, men her var ingen trær stort over 100 år30.
Furu
1029 år Finland: Oulainen, Österbotten16,17
780 år Finland: Lappland18
Minst 757 år Sverige: Hälsingland, Hudiksvall19 (diameter brysthøyde kun 36-38 cm)
715 år Norge: Nordland, Forfjordalen. Ei furu felt i mars 1980 ble aldersbestemt til 715 år (pers. medd. Bjørn Tveite).
711 år Sverige: Muddus nationalpark20
706 år Norge: Nordland, Hinnøya, Forfjorddalen21,22
700 år Norge: Møre og Romsdal: Nord-Møre ”Stortolla”. Den er 16 m høy og 5,9 m i omkrets i brysthøyde23 (jfr. Aftenposten 30.07.2000)
686 år Norge: Nordland, Hinnøya, Forfjorddalen24
600-650 år Norge: Øvre Årdal, Vettismorki og Utladalen (pers. medd til Ellen Svalheim)
490 år Norge: Ringsaker, Veldre, Tokstadfurua (se nedenfor)
Figur 3 viser rundt 650 år gamle furutrær i Forfjordalen. Den eldste furu i Norge er også funnet i Forfjorddalen, og den ble hogd i mars 1980. Den var ved felling nesten død. En stammeskive ble levert til Tromsø museum. Ved hjelp av dendrokronologi ble den innerste ringen datert til året 1274. Den ble altså 706 år21,22. En stammeskive fra samme tre ble i 1980 telt til 715 år av Bjørn Tveite NISK (pers. medd.).
Figur 3. Rundt 650 år gamle furutrær i Forfjordalen, Sortland kommune. Foto: Giles Young.
I Kirchhefer21,22 ble det feilaktig rapportert om en levende furu fra samme dal som var omkring 800 år gammel. Det viste seg senere at boreprøven som tilhørte en stubbe i nærheten ble tilskrevet dette treet. Riktig alder på dette treet er derfor ”bare” ca. 680 år. Boreprøvene ble tatt nær bakken, og her var det bare noen få centimeter med råte. Treet som var barkflekket på tre sider rundt 1800, var i det siste sterkt angrepet av barkebiller, og døde en gang i perioden 2003-2005. Under arbeidet med å bygge opp en 1000 års årringkronologi for klimarekonstruksjon ble det i fjor oppdaget et litt eldre, fortsatt levende furutre med margen i brysthøyde fra ca. 1320 e.Kr. (innerste ring var fra 1321, altså 685 år i 2006; pers. medd. Giles Young, University of Wales, Swansea). I Forfjorddalen finnes det altså en hel generasjon av opp mot 700 år gamle furutrær. Dalen er i dag fredet som Forfjorddalen naturreservat.
Ellers er det en fin gammel furu på gården Tokstad i Veldre, Ringsaker kommune, den såkalte Tokstadfurua (Figur 3). Den når knapt opp mot oldingene i Forfjorddalen, men den er kåret til Hedmarks største bartre. Den har en omkrets på ca 5 m i brysthøyde. På en informasjonstavle står det: “Noen mener den er 400 år, andre at den er minst 500 år”. Den ble fredet som naturminne så tidlig som i 191825. I 2005 ble Tokstadfurua aldersbestemt av personer ved Landbrukskontoret i Ringsaker, og da til 489 år (pers. medd. 2006). Dette er dermed den eldste furua vi kjenner til på Østlandet.
Eldste aldersbestemte tre i Sør-Norge er trolig den såkalte ”Stor-Tolla” på Møre. Den er talt til ca 700 år (Aftenposten 30.07.2000).
Figur 3. Tokstadfurua i Veldre, Ringsaker kommune. Fredet som naturminne i 1918. Foto: Asle Bruserud mai 2006.
Gran
Minst 587 år Sverige: Njakafjällsområdet, Åsele lappmark10
479 år Norge: Rollag, Trillemarka11,12,13
477 år Norge: Selbu, Storvollen14
450 (+/-5 år) Norge: Oslo, Oppkuven15
For flere gamle grantrær, se referanse 11.
Diskusjon
Som man ser bør også våre tre hjemlige arter einer, furu og barlind trolig inn på den globale lista med trær over 1000 år – alle tre arter så vidt over denne strenge grensen – for furu dog kun med én gammel telling fra Finland flere hundre år eldre enn den nest eldste.
Når det gjelder sikkert påvist alder i Norge er den lille eineren klart eldst. Den slår grana med 500 år, og furua med 300 år. Den slår trolig også barlind selv om det for denne arten er uklart hvor høy alder som er påvist. Det er bare én angivelse av svært gammel barlind og den er litt usikker.
De klart eldste furutrær i Norge er fra Forfjordalen på Hinnøya21,22,24. Bortsett fra Stor-Tolla på Møre kan det virke som om eksakte bestemmelser av gamle furutrær mangler i Sør-Norge. I en undersøkelse av gammel og knudrete kystfuruskog på Hvaler31 var det eldste furutreet 295 år, og i undersøkelse av fjellskog i Rollag ble det aldersbestemt furu på 350 år13 – gamle trær, men knapt noen alder i forhold til dateringene på Hinnøya. Tokstadfurua i Veldre, Ringsaker er talt til 489 år, og er den høyeste alderen vi har funnet på Østlandet. Vi tror det finnes eldre furu i Sør-Norge og oppfordrer lesere til å melde inn nye aldersrekorder for furu (både publiserte og nytellinger). Å slå den svenske rekorden på 757 år skal stå hardt, men trær over 450 år fra andre steder enn Hinnøya, Møre, Øvre Årdal og Ringsaker burde være mulig.
Men kan hende bærer skogene i Sør-Norge preg av tidligere tiders hogst slik at gamle trær er svært vanskelig å finne. I den forbindelse er det interessant å lese H. F. Hiorthøys beskrivelse av tilstanden for furu i Gudbrandsdalen rundt 178032: ”Fyr gives her tvende Slags, nemlig den røde og den hvide. Den første kaldes her Malm-Fyr, den anden Gede eller Gaar-Told. Af det første slag har der i Gudbrandsdalen været overflødige Skove, ja indtil de største Maste-Træer; men formedelsk stærk Tømmerhugst i forrige Tider, da Træelasten var i høi Pris, og Saug-Tømmeret blev flaadet i stor Mængde igiennom Laugen og Miøsen til Saugbrugene ved Christiania , ere nu de fleste Skove ødelagde, desforuden har den skadelige Skov-Ild, antændt ved Uforsigtighed i Skovene, nu ødelagt Skove af mange Miles Strækning”. Hvis Hiortøys beskrivelse fra Gudbrandsdalen også er typisk for andre dalstrøk på Østlandet er det kanskje ikke så rart at det er langt mellom gamle furutrær i Sør-Norge.
Enn så lenge kan vi trolig konkludere at det er fjelleineren som lever lengst i Norge. Fægri33 skriver også at einer er den treaktige planten som går høyest opp i fjellet, og at den er funnet 3500 m o.h. i Alpene, og opp til 1700 m o.h. i Jotunheimen. Det er neppe noen norske trær som slår denne lille tøffingen verken i alder eller voksestedshøyde. Fra andre steder i verden er den til og med påstått å kunne bli over 2000 år9.
Takk
Per Arvid Aasen har fortalt om gamle trær på Sørlandet og Vestlandet.
Noter
1Schulman, E. 1954. Longevity under adversity in conifers. Science 119 (3091): 396-399.
2Schulman, E. 1958. Bristlecone pine, oldest known living thing. National Geographic Magazine. 113 (3): 354-372.
3Currey, D.R. 1965. An ancient bristlecone pine stand in eastern Nevada. Ecology 46: 564-566.
4Kallio, P., Laine, U. & Mäkinen, Y. 1971. Vascular flora of Inari Lapland. 2. Pinaceae and Cypressaceae. Report from the Kevo Subartic Research Station 8: 73-100.
5Nilsson, E. & Sandberg, G. 1982. Det blommande fjellet. Bonnier Fakta, Ørebro, 115 s.
6Moen, F. 1983. Nordens eldste, levende tre funnet i Trysil. Årbok for Trysil 1983: 23-27.
7Høeg, O.A. 1996. Eineren i norsk natur og tradisjon. Norsk skogbruksmuseum, Særpublikasjon 11: 1-167.
8Størmer, P. 1953. Skandinavias høyeste einer. Blyttia 11 (2): 62-65.
9Reisæter, O.1967. Dendrologi. Samlekompendium med nyopptrykk 1977-1978. Landbruksbokhandelen, NLH.
10Niklasson, M. & Zielonka, T. 1999. Norra Europas äldste gran Picea abies. Svensk Botanisk Tidskrift 93 (5/6): 287-293.
11Tilley, K. 2003. Norges eldste gran er 479 år. Norsk Skogbruk 49 (12): 10-11.
12Rolstad, J.& Storaunet, K.O. 2003. Skogshistorikk i Trillemarka – Rollag Østfjell. Norsk Skogbruk 49 (12): 11.
13Storaunet, K.O., Rolstad, J. & Toeneiet, M. 2005. Urskog eller kulturskog – skoghistorikk i Gamlevolltjønnan i Trillemarka. Aktuelt fra skogforskningen 5/05: 27-32.
14Eidem, P. 1943. Über Schwankungen im Dickenwachstum der Fichte (Picea abies) in Selbu, Norwegen. Nytt Magasin for Naturvidenskapene 83: 145-189.
15Rolstad, J. Rolstad, E. & Groven, R. 1996. Nordens eldste gran? Blyttia 54 (1): 7-8.
16Anonym. 1880. Åldrigt träd. Botaniska Notiser 1880: 64.
17Hæggström, C.-A. 2005. Nordens äldsta tall. Svensk Botanisk Tidskrift 99 (3-4): 218.
18Sirén, R. 1961. Skogsgränstallen som indikator för klimatfluktuationerna i norra Fennoscandien under historisk tid. Communicationes Instituti Forestalis Fenniae 54 (2): 1-66.
19Andersson, M. & Niklasson, M. 2004. Rekordgammal tall på Hornslandet i Hälsingland. Svensk Botanisk Tidskrift 98 (6): 333-338.
20Engelmark, O. & Hofgaard, A. 1985. Sveriges äldsta tall. Svensk Botanisk Tidskrift 79 (6): 415-416.
21Kirchhefer, A. J. 1999. Årringer og klima. Ottar 227: 36-40.
22Kirchhefer, A. J. 2001. Reconstruction of summer temperatures from tree-rings of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in coastal northern Norway. The Holocene 11 (1): 41-52.
23Hansen, O.B. 2004. Landskapsplanter. Lignoser i emnet PHG 213. Landbruksbokhandelern Ås-NLH, 397 s.
24Thun, T. & Vorren K.-D. 1992. Trærnes årringer – klimaets fingeravtrykk. Polarflokken 16 (1): 163-182.
25Hansen, J.P.H. 1992. Naturvernområder i Norge 1911-1991. DN-rapport 1992-1: 1-201+kart.
26Svalastog, D. & Høiland, K. 1991. Verneverdige lokaliteter for barlind og kristorn på Østlandet vest t.o.m. Aust-Agder. NINA Oppdragsmelding 64: 1-58.
27Fløystad, R. 1998. Fylkets tykkeste trær. Årsmelding fra Skogselskapet i Aust-Agder 1998: 66-71.
28Holmboe, J. 1924. Smaastykker: Norges største barlindtær. Naturen 48: 279-285.
29Hanssen, O. 1929. Eit nytt funn av svært barlind (Taxus baccata). Naturen 53: 29-32; se også: Hanssen, O. 1954. Nye veksestader for storvaksi barlind. Naturen 53: 124-128.
30Bundli, N. 1957. Forekomstene av barlind (Taxus baccata) i de indre østlandsbygdene. Blyttia 15 (3): 95-97.
31Svalastog, D., Stabbetorp, O.E. & Often, A. 2003. Naturfaglige undersøkelser av skog i Hvaler kommune. NINA Oppdragsmelding 801: 1-39.
32Hiorthøy, H.F.1785. Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggersshuus Stift i Norge. Føreste deel. Kiøbenhavn. Trykt og forlagt ved Nicolaus Møller Kongelig Hof bogtrykker. Ny utgave ved Lokalhistorisk Forlag 1990, 174 s. + ett kart.
33Fægri, K. 1958. Norges planter. Bind I. Cappelens forlag, 334 s.+XLIV plansjer +160 s.
Tekstboks:
Metusalemfuru – verdens eldste tre
Til vestre: Det eldste individet av P. longaeva metusalemfuru som ble hogd i 1964. Til høyre Pinus aristata revehalefuru, en lignende furuart som blir nesten like gammel. Fra http://home.austarnet.com.au/davekimble/bristlecone.htm
De aller eldste trær som er funnet i verden er individ av metusalemfuru [”bristlecone pine”] Pinus longaeva. Dette er en furutype som vokser i ørkenstrøk, ca 3000 m o.h., i det vestlige USA, i møtepunktet mellom statene California, Nevada og Utah. Maksimum påvist alder er 4862 år. En lignende furutype vokser på tilsvarende habitat litt lengre sør, i statene Arizona, Colorado og New Mexico. Den regnes i dag som en egen art Pinus aristata revehalefuru. Maksimum alder er noe lavere, men individ av denne arten er også aldersbestemt til godt over 4000 år.
På nettadressen „http://www.fs.fed.us/database/feis/plants/tree/pinlon/references.html“ er det 142 referanser på metusalemfuru. I pionerarbeid fra 1950-tallet ble det påvist at denne furuarten kunne bli over 4500 år gammel1,2. Et individ som så ekstra gammelt ut ble i 1964 aldersbestemt av D. R. Currey. Etter at boret hadde satt seg fast i stammen fikk han tillatelse av skogvesenet i USA til å felle treet. Det ble aldersbestemt til 4844 år3. Senere er lavere tverrsnitt av samme stamme talt til 4862 år av dendrokronolog Don Graybill. Dette er den absolutt høyeste alder som pr. 2006 er påvist for et tre (se nettadressen ovenfor for detaljer).
TOKSTADFURUA
