Et gjesteinnlegg av Helene Marie Sveløkken Paalsrud Barge.
Da jeg og min nå ektemann Ashley Paalsrud Barge skulle planlegge bryllupet vårt, visste vi at vi ønsket å gjøre det til vårt eget – men at vi skulle skape en så personlig og magisk dag som vi gjorde, hadde vi ikke sett for oss.
I utgangspunktet hadde vi ganske lave forventninger. Vi ønsket først og fremst, etter over 10 år sammen, å bli gift og bruke det som en grunn til å samle folk til fest.
Men vi liker å lage ting selv, og komme opp med egne ideer, så det er kanskje ikke så rart at planleggingen plutselig fikk et mer personlig preg enn det vi først hadde trodd.
En svært personlig vielse
Prikken over i-en var vielsen vår. Den fant sted under Tokstadfurua.
Den majestetiske kjempa er ikke bare spesiell på grunn av sin voksne alder, eller fordi den er et kjært stoppested for mange pilegrimer, som hvert år vandrer forbi på vei til Nidarosdomen.
Tokstadfurua er spesiell for meg, fordi den var spesiell for faren min.
Familiær tilknytning til området
Rett rundt hjørnet for furua ligger et hus som heter Dalheim. Det var der min far, Knut Paalsrud, vokste opp. Faren hans, Hjalmar, kjøpte i sin tid eiendommen, rev det forrige huset helt ned til fire tømmerstokker, og bygde det opp igjen fra bunnen av.
Han anla også en så vakker hage at folk besøkte bare for å se på blomstene hans.
Kona hans, min bestemor Hilda, sydde klær til familien til den folkekjære sangeren og forfatteren Alf Prøysen — en litt artig detalj i historien.
To hus lenger ned i veien ligger eiendommen Pålsrud. Det var da min oldemor Maria, som var far sin farmor, flyttet hit, at familien ble tilknyttet området.
Delte kjærligheten til Tokstadfurua
Far hadde et spesielt forhold til Tokstadfurua, og han tok meg med på kjøretur for å besøke det stolte bartreet flere ganger da jeg vokste opp.
Lørdag 9. august ga Ashley og jeg hverandre vårt ja nettopp her.
Bare tre dager senere, den 12. august, markerte det to år siden far gikk bort. Men ved å samles på et sted som betydde så mye for ham, følte vi alle at han var til stede og feiret sammen med oss.
En sterk opplevelse
Mannen min Ashley er fra Wales, derfor hadde vi 22 gjester fra Storbritannia i bryllupet vårt, i tillegg til våre nære her i Norge.
Under vielsen leste vigsleren vår, Line Osmo fra Ringsaker kommune, en tekst basert på historien ovenfor. På denne måten kunne alle få et innblikk i hvorfor nettopp denne plassen var det åpenbare valget for å feire kjærligheten, og foreningen av familien Paalsrud Barge.
Det må også nevnes at saksofonist Jeffery Asomaning virkelig bidro til å skape en stemningsfull seremoni. Han lærte seg låter som passer Ashley og meg så godt, og vi kunne ikke vært mer fornøyd. Vi anbefaler han på det sterkeste.
Å få dele kjærligheten til furua videre med familie og venner har virkelig vært en utrolig opplevelse. Vielsen var fylt med både tårer og latter, og vi føler så stor glede og takknemlighet for at gjestene uttrykte at det var en sterk begivenhet for dem også.
Enorm takknemlighet
Da ideen først dukket opp om å ha vielsen ved Tokstadfurua, la jeg den bort en stund, da tilgangen til området er i enden av en privat vei, og jeg tenkte det ville bli vanskelig å organisere.
Men etter litt om og men overtalte Ashley meg til å kontakte Tokstad gård for å spørre om råd.
Da Fridthjof Tokstad Platou svarte meg på e-posten jeg sendte ham tidlig i januar, fikk jeg ikke bare råd. Jeg ble møtt med enorm entusiasme, hjelpsomhet og til og med noen godord om far, som han husket godt fra tidligere år. Vi fikk hjelp til å komme i kontakt med naboer, fikk låne parkeringsplasser, de klippet en sti langs jordet for gjestene, og lånte oss stoler til vielsen.
Familien på Tokstad er virkelig unik, og vi vil takke dem igjen og igjen for all hjelp vi fikk til å skape drømmebryllupet vårt. Vi er så takknemlige for at dere gjorde det mulig for oss å gifte oss ved Tokstadfurua, og for positiviteten dere bærer med dere.
